REVIEWS - "A Beautiful Sickness" CD (page 6)
page (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11)
Encyclopaedia Metallum - (90% out of 100) by corviderrant. March 2004
This is an outstanding effort by these guys, and having ex-Voivod bassist/vocalist Eric Forrest along for the ride was a good idea on their part. I would describe this as post modern industrial death metal, with the best of all worlds involved; seething guitars cranking out a variety of riffs with a nice crisp crunch tone, versatile drumming that ranges from thrash to occasional blast beats to everything in between, tastefully utilized haunting keyboards and samples, it's all there and all good. And Eric's screaming vocals add a necessary human element to the musical soundscape, really making this work. The lyrics mostly deal with the foolishness and stupidity of mankind and modern culture, and are well-written and articulate. Wrap it up in a stellar clean production job and I am there! Even a righteous cover of one of the more lesser-known Venom tunes, "Warhead", is present and done with conviction. This is righteous stuff and highly recommended!
Beauty & Pain magazine. September 2004
OH YEA!!!!!!!!!!!!!! Eric Forrest (ex Voivod) has teamed up with 2 guys in Virginia to create an amazing Industrial Sci-Fi metal Cd's just like Voivod use to this could almost be Nothingface mixed with Negatron. God damn I love this CD. The vocals are clean and aggressive at the same time. The electronic elements with the progressive thrash metal elements of the drums and guitars are more then I could have ever asked for. I got the E force CD that Eric did but it really disappointed me where this is doing the total opposite. This is the way I love my metal experimental , Heavy and with very thought out vocals and musical structures. If you miss the Voivod of old you need to get this . Thank you P:FF as you have a fan for a long time coming if you keep up with music of this level. GET THIS ASAP.....
Hard n Heavy - (4.5 out of 5) by Arno Strobl. September 2004
Eric Forrest n’a jamais vraiment déclenché les passions. A sa décharge, remplacer un chanteur aussi typé que Snake au sein du groupe culte qu’est Voïvod était une gageure quasiment perdue d’avance. E-Force, ensuite, n’a pas su séduire avec son thrash indus moyennement convaincant. C’est donc avec un enthousiasme relatif qu’il a fallu partir à la découverte de ce premier album de Project : Failing Flesh, duo américain de musiciens de studio auquel Forrest est venu prêter son organe. Ca nous apprendra à bannir les a priori, puisque A Beautiful Sickness est une bombe, ni plus ni moins. Le morceau titre qui ouvre les hostilités trompe bien son monde avec un riff speed metal classique. C’est dès l’enchainement refrain – break qu’on sent qu’il va se passer quelque chose. Des parties de claviers entrent dans la danse, la structure se fait plus complexe, une ambiance étrange s’installe. Elle ne relâchera son emprise que 40 minutes plus tard, qui vont paraître bien courtes tant le voyage est passionnant et animé. P:F.F. propose en effet une relecture totale et inédite du métal extrême (thrash, indus, death, parfois limite black) que l’on aborde alors sous un jour nouveau, froid, sombre mais beau. Morceaux à tiroirs, arrangements superbes, production époustouflante, cet album est un must pour tous les inconditionnels d’aventurisme musical. Et, dans l’esprit, pas si éloigné que ça d’un certain « Dimension Hatröss »…
The Temple of Metal - by Chris Georgiou. Septembet 2004
It was a complete shock! This is probably one of the biggest surprises I received the last years! This isn’t a kind of exaggeration! “A Beautiful Sickness” is one of those breathes of life and the push for perpetuation that metal and extreme sound in general, needs so much in our time of brainless and inconsiderate imitation and inspiration castration.
Responsible for this blow of genius is a band with the weird name Project: Failing Flesh. However, if I told you that the frontman here is an ex-Voivod (Eric Forrest) vocalist, you wouldn’t be such unsuspecting. You see, the innate paranoia and the progressiveness of the forenamed Canadian “semi gods” has passed to this band as well, without meaning that we talk about obvious influences between Voivod and Failing: Flesh.
Marking as a beginning the modern expression of death metal, when it keeps its friendly relations with hardcore (a little bit), “A Beautiful Sickness”, unfortunately for those you like to rest assured to specific styles, spreads its venomous feature to genius blends of atmosphere and artistic experimentations. Speaking clearly, Failing Flesh carry heavy headbanging (either massive mid-tempo, or fast and furious) riffing and at the same time can add gorgeous violin and cello themes as few have done before.
Sink with the lunatic spheres of violin, as it appears in the great doomy oriented “9mm Movie”, which only Dodheimsgard had used in such devilish way before or taste a Celtic Frost remnant to hang over “Taste of the Lie”. Listen to the super groovy riffs that even Kyuss and Iron Monkey would dreamt of (Highwire Act), feel the monolithic intentions of “Scene of the Crime” as it spreads its furious riffs and imposing orchestrations or the frenzy piano backdrop in “Entrance Wound”. The changes in tempos are highly inspired by a progressive (the real meaning of the word) intention, in songs where Forrest unfolds his expressive screams.
I don’t know what to add in favour of these guys. Only that in September of 2003 signed in Karmageddon, where I hope to find the sanctuary they wish and the push forward they deserve. As for their talent, it is a fact.
Heavy Metal Universe - by Seb. September 2004
Metalfan.nl - (85 out of 100) by Patrick Toepoel. August 2004
Volgens de bio dienen we dit schijfje onder de 'modern X-treme metal' te archiveren. Nog niet eens zo'n slechte aanbeveling, want het opmerkelijk genaamde Project: Failing Flesh toont zich met A Beautiful Sickness een moeilijk te classificeren band die verschillende elementen uit de extreme metal combineert in een moderne, wat mechanische sound. A Beautiful Sickness is het debuutalbum van dit Amerikaanse trio, met op zang niemand minder dan ex-Voïvod zanger Eric Forrest.
Forrest heb ik altijd wel een fraaie
zanger gevonden, en de twee albums die hij met Voïvod opnam gingen er ook wel
in. Ik moet zeggen dat z'n stemgeluid wat beter afgestemd is op het
vreemdsoortige, futuristische klankentapijt van Negatron en Phobos, maar z'n
rauwe vocalen passen ook uitstekend bij het moderne geluid van deze nieuwe band,
die toch ergens wel in kleine mate gerelateerd is aan Voïvod.
Project: Failing Flesh speelt in essentie thrashy metal met vette blastbeats,
spacey synths en lichte industrial-invloeden. Er zijn enige raakvlakken met een
band als Fear Factory, maar met name door de blastbeats gaat het geheel meer
richting de extreme metal.
Opener A Beatiful Sickness hakt er meteen al lekker in. Die eerste blastbeat
komt aan als een heuse openbaring. Nieuwsgierige lezers hebben meteen hun
luistertip, samen met Planet Dead, aangezien beide een goed overzicht geven van
wat dit album te bieden heeft. Met name laatstgenoemde is een uitstekend nummer.
Het komt op gang met een sterke combinatie van mysterieuse synths en mooie
cello-klanken, om zich vervolgens als een zeer agressieve, thrashy compositie
uit de doek te doen. De tweede helft kent een opvallend Nocturnus-achtig
progressief stuk met wederom erg smaakvolle synth-partijen. Andere opvallende
nummers zijn Entrance Wound (Forrest op z'n meest overtuigend) en Taste of the
Lie (met gave effecten en wat beats).
Met uitstekend songmateriaal en een productie om te kwijlen, is A Beautiful Sickness een debuutalbum om trots op te zijn. Gave plaat van een gave nieuwkomer aan het metalfront.
Rockmetal.pl - (8 out of 10) by Adam Kaliszewski. August 2004
Oto miła niespodzianka dla wszystkich fanów Erica Forresta, który jakiś czas temu zdzierał struny głosowe oraz basowe w legendarnej formacji Voivod. Powrócił on właśnie na czele grupy o intrygującej nazwie Project: Failing Flesh. I bynajmniej nie zawiódł, ponieważ ten powrót jest ze wszechmiar udany.
Już otwierający płytę utwór tytułowy wali między oczy fajnym, ciężkim i solidnym riffem, gdzieś z okolic nowszego thrashu. Ale już po paru minutach na tle iście deathowej jazdy perkusisty pojawia się partia... organów kościelnych. I cała płyta jest takimi kontrastami wypełniona. Kroczący riff skontrastowany z niesamowicie chorą, lekko kakofoniczną partią skrzypiec w "9mm Movie" (niemalże "crimsonowsko" szaleńczy pomysł), subtelna elektronika w "Scene Of The Crime", brzmiącym nieco jak kompozycja Meshuggah lub Fear Factory, czy dziwnie potraktowana perkusja i schizofreniczne pianino w "Entrance Wound". Właściwie każdy utwór na "A Beautiful Sickness" czymś zaskakuje, choć trzeba pamiętać, że wszystkie trzymają wysoki poziom. Jest energetycznie, metalowo, a jednocześnie niebanalnie i naprawdę inteligentnie. Na uwagę zasługują partie instrumentów klawiszowych - większość fanów mocnego, "heteroseksualnego" grania, na samą myśl o "czarno-białych" dostaje gęsiej skórki. Ale oni właśnie powinni posłuchać "A Beautiful Sickness", aby przekonać się, że barw zarówno klasycznych, jak organy, ale też bardziej syntetycznych można z powodzeniem użyć w ostrej muzyce, bynajmniej nie rozmiękczając jej brzmienia. Płytę wieńczy nowoczesna i pełna ognia wersja "Warhead", znanego z repertuaru Venom. W wykonaniu Forresta i kolegów utwór ten wypada naprawdę świeżo i potężnie.
Obliveon - (8 out of 10) by Stephan Becker. September 2004
Einige Wochen früher und ich hätte euch Project: Failing Flesh bei den Importen vorgestellt, denn dieses feine Teilchen ist eine Eigenproduktion, die von Karmageddon lediglich als fertiges Produkt in den Label-Katalog aufgenommen wurde. Gegründet wurde das Three-Piece von den beiden Instrumentalisten Tim Gutierrez und Kevin 131. Letzterer hat auch schon mit Music Biz-Größen wie Madonna und Seal zusammengearbeitet, was vielleicht den wirklich guten Sound auf dieser Eigenproduktion erklären mag. So richtig in die Startlöcher kam die in Virginia beheimatete Band allerdings erst, als man Ex-Voi Vod und E-Force-Shouter Eric Forrest als Frontmann gewinnen konnte. Und im Gegensatz zu vielen Nu Metal- und Thrashcore-Shoutern beweist Eric, dass er mehr als nur eindimensional brüllen kann. Sein Gesang – so aggressiv und brutal er auch immer ist – weist mehr als nur eine Facette auf. Allerdings liefern Tim und Kevin auch eine Grundlage, wie sie besser kaum noch sein könnte. Das ist erstklassiger extremer Metal in der Schnittmenge aus Thrash, Industrial, Metalcore und Nu Metal. Gleich der Opener „A Beautiful Sickness“ ist pure Energie. Ein Stromstoß, der dich mit seinem Stakkato-Riffing und dem düsteren, unheilsschwangeren Sound mit sich reißt und dich direkt in das weit geöffnete, schwarze Maul des zweiten Tracks „Planet Dead“ katapultiert. Hast du auch diesen überlebt, so kannst du dich bei dem extrem schleppenden „9mm Movie“ etwas ausruhen, bevor dich die nervenzerfetzenden, völlig verzerrten Streichinstrumente in den Wahnsinn treiben. Und so wirst du wie ein willenloser Spielball des Sounds durch alle Stücke des Albums geschleudert, ständig von den allgegenwärtigen Stakkato-Riffs und den aggressiven Shouts begleitet und doch wartet hinter jeder Ecke eine neue, böse Überraschung auf dich. Seien es die bunten Melodiebögen, eingeschobene Knüppelorgien, keusche Klaviertöne („Long Silent Voices“), völlig kranke, verzerrte, an Wahnsinn grenzende Vocals, die in absolut verzerrten Tönen enden („Taste Of The Lie“), bis dich das letzte Monster namens „Highwire Act“ in den wartenden Schlund des Venom-Covers „Warhead“ spuckt, in welchem du unweigerlich dein Ende finden wirst. Fans von Fear Factory, Machine Head und Strapping Young Lad haben hier ein neues Betätigungsfeld gefunden. (Solche sollten übrigens auch mal das Review zu „Tristwood“ (bei den Eigenproduktionen) lesen.) Superfette acht Punkte.
Obskure - (83% out of 100) by Emmanuel. September 2004
Eric Forrest, ex-Voivod et
fondateur de E-Force, a de la ressource. Voici le premier véritable album
d’un projet qui, là encore, le concerne. "A beautiful sickness" développe
sur trois quarts d’heure un Metal expressif et moderne, dans une veine alliant
une approche ambiante, industrielle et brutale, à des guitares lourdes et
glaciales. L’écriture du collectif, très aguerri musicalement (Tim Gutierrez
et Kevin 131, seuls maîtres à bord en la matière, bravo messieurs), se
rapproche parfois, par les textures, phrasés de voix claires et autres atmosphères,
de l’univers paradoxal et violent de Strapping Young Lad. Les obsessions de
Project : Failing Flesh tiennent de l’ordre du médical, dans l’erreur génétique,
la déformation et la dénaturation du corps, de la naissance à la mort (sur le
site Internet, vous trouverez des photos de naissances incongrues, miam miam).
La musique est pour sa part indéniablement puissante, dense, sauvage, extrêmement
carrée et bien produite. Elle peut dériver des terrains du Metal pour conquérir
des aspects plus expérimentaux ou orchestraux, dans une veine rigide (rythmiques
plombées), mais aussi mouvante : les tempos se suivent et ne ressemblent pas,
et Project : Failing Flesh n’hésite jamais à recourir à des arguments extérieur
aux formats Electro-Rock : les violons viennent ainsi bousculer cet ensemble très
hiérarchisé et mécanique : "9mm movie" formule un agencement sidérant
entre des cordes dignes du Kronos Quartet et un arrière plan à la limite du
Doom total. C’est une des nombreuses surprises qui grèvent ce premier essai,
un disque en forme de coup de maître qu’on espère voir se poursuivre par de
nombreuses autres expériences, tant il y a ici matière à repenser un genre.
Transit Mag - by Thomas Bonnicel. September 2004
Il y a des choses comme ça auxquelles on ne s’attend pas… Que Kevin 131, qui a déjà travaillé en studio avec pas moins que Madonna ou Seal, aime le metal, passe encore. Qu’il crée son propre groupe et se mette à composer, passe encore. Mais qu’il récupère en plus Eric Forest (ex-Voivod) au chant, ça commence à faire beaucoup. Et ça fait vraiment trop quand on se rend compte que ‘A Beautiful Sickness’ est un album bien foutu, doté d’un son énorme, et qui a dû être enregistré avec un sacré matériel. Dans une veine assez moderne et basé beaucoup plus sur des rythmiques que sur des mélodies, Project : Failing Flesh sait faire des compositions efficaces, et sa démarche me rappelle beaucoup un autre projet, The Project Hate, la grosse différence entre les deux étant que Project : Failing Flesh ne contient pas de voix féminines. Mais il y a tout le reste : grosses guitares pesantes, voix virile au possible, quelques claviers en fond, et une batterie hyper carrée. À noter en plus une reprise assez spéciale du ‘Warhead’ de Venom… Mais au final, voilà un album intéressant, et une belle réussite pour un tout premier album.
Avopolis - (8 out of 10). September 2004
Γραπώστε
το χωρίς
δεύτερη σκέψη.
Μην κρυβόμαστε.
Η τακτική,
τουλάχιστον
στη κουβέντα,
είναι αρκετά
στρωτή. Ο
δίσκος πατάει
καταρχήν σε
προγενέστερες
απόπειρες που
κατάφεραν
επιτυχώς να
καταρρίψουν
όλα μα όλα τα
στερεότυπα του
ακραίου ήχου.
Και πώς να μην
γίνεται αυτό
όταν ο Eric Forrest είχε 5
δημιουργικά
χρόνια με τους
Voivod, έστω στην
άχρωμη για το
σχήμα περίοδο
των 90’s.
Κατά δεύτερον,
ο δίσκος έχει
χωνέψει
εναλλακτικές
απόπειρες στο
ίδιο θέμα, όπως
έχουν γίνει από
τους Coroner έως τους
Fear Factory, ενώ για
λόγους μόδας (;;)
δεν λείπουν
ούτε κάποια «σουηδικά»
κιθαριστικά
θέματα, ούτε
και κάποιοι «σιδηρόδρομοι»
στην εξάχορδη. ‘Όλα
αυτά βέβαια δεν
έχουν καμία
λογική ούτε
χρονική
συνέχεια, καθώς
συνυπάρχουν με
μια αλλόκοτη
πλην όμως
ισοπεδωτική
διάταξη, που
πολύ απλά δεν
αφήνει τον
ακροατή να
αδιαφορήσει
ούτε
δευτερόλεπτο.
Το techno-thrash (με νύξεις
σε όλο το φάσμα
ακρότητας
βέβαια) στο
οποίο
επιδίδονται οι
τρεις τύποι (Kevin 131, Tim
Gutierrez, Eric Forrest) του Project: Failing Flesh
έχει έναν
αρκετά πιο «βιομηχανικό»
τόνο, αν και
ρόλο παίζουν
και τα
προγραμματισμένα
τύμπανα. Ως
προς τα
τελευταία,
σημαντικό ρόλο
παίζει η
αντιμετώπιση
του ακροατή: αν
δεν επιτρέψεις
να «σου την
σπάσουνε», τότε
κανένα
πρόβλημα. Και
σιγά μην
επιτρέψουμε να
γίνει τέτοιο «σπάσιμο».
Είναι σαν να
βλέπουμε το
χέρι, και όχι
αυτό που μας
δείχνουνε. Τι
μας δείχνουνε;
Μουσικά μας
δείχνουνε την
αναθεώρηση του
ακραίου ήχου.
Αγνοούν
επιδεικτικά
όλα τα σημάδια
κορεσμού του
νέο-death metal ήχου. Ως
γνωστόν τα
σχήματα με «καφρέ»
φωνητικά
ξεπηδούν σαν τα
μανιτάρια, αλλά
πολύ λίγα έχουν
ισάξιους του Eric
Forrest, ενώ ακόμα
λιγότερα ηχούν
τόσο απόκοσμα,
όχι με την
έννοια της «πρασινίλας»
αλλά του «πνιγμού»,
της έλλειψης
ζωτικού χώρου.
Ambient metal; Nαι.
Στιχουργικά
έρχονται να
επιβεβαιώσουν
το σκεπτικό ότι
πίσω από
δίσκους υψηλής
μουσικής
νοημοσύνης,
κρύβονται και
αντίστοιχου
επιπέδου
στίχοι. Αξίζει
να ασχολείται
κανείς λίγο
παραπάνω με «προβληματισμένους»
στίχους παρά
για εκείνους
για «αιθέρια
έλαια, νεράιδες
και δράκους του
βορρά». Ο «προβληματισμός»
που έχει να
κάνει με την
βιομηχανία
μοσχευμάτων
από θύματα
ασθενειών,
ατυχημάτων ή…γιατρών,
ξεδιπλώνεται
στις 9
συνθέσεις του
δίσκου και
υποστηρίζεται
από ένα
μακροσκελές
κείμενο στη
μέση του booklet που
κοιτάει τα
πράγματα από
ηθικής πλευράς.
Διαβάστε και
ξύστε λίγο το
κεφάλι σας.
Ο δίσκος
κλείνει με μια
διασκευή στο
“Warhead” των Venom, ξέρετε,
από αυτές που
πραγματικά
δικαιολογούν
τον όρο «διασκευή».
Η ουσία του ‘A beautiful
sickness’ βρίσκεται
αλλού όμως,
κάτω από τη
ταμπέλα “thinking man’s music”…
Eternal Terror - (5 out of 6) by Jan Roger. October 2004
Oisann, ja dette må jeg si var ei skive som tok meg litt på senga. Det hele virket liksom ikke så lovende etter å ha sett coveret og lest litt her og der samt å ha hørt den såvidt på en biltur. Men ved gjentatte gjennomlytninger er jeg lite i tvil om at dette er ei skive helt utenom det vanlige og absolutt nevneverdig bra på nesten alle måter! Første inntrykk ble jo at dette var industriell metal og det fikk jeg vel kanskje en del feil på selv om skiva har litt elementer fra det industrielle også. Dette er en fin miks mellom death metal, industriell metal og den såkalte avant garde stilen (det litt sære, mørke, melodiske?). I tillegg kan man kanskje presse inn litt påvirkning fra Voivod og Venom, i tillegg synes jeg vokalist Eric Forrest (tidligere vokalist i Voivod) til tider kan minne litt om Chuck Schuldiner (R.I.P) i Death, rundt omkring Individual Though Patterns - og det er slettes ikke dumt! Han tilbyr ikke verdens mest varierte stemmebruk her, men det blir en perfekt match til denne musikken og han holder seg mest rundt den litt skarpe sorten og går ikke dypt med growlingen. Det lille industrielle viste seg å være helt rått det også, kan minne litt om Red Harvest når de kjører den trege/tunge riffingen og peiser på med litt sånn maskinelle lyder og litt sånn annet sært – kult! Kan sikkert snakke lenge om denne skiva fordi den rett og slett gir så mange inntrykk og det er helt klart ei skive som passer mange humør og sinnstemninger hos meg og jeg synes derfor det er knall å ta fram når som helst. Denne trioen (Eric Forrest, Tim Gutierrez og Kevin 131) har fått til noe unikt og spennende, og utfordrende om man vil. Denne sammensmeltingen av sjangre var rett og slett overbevisende og overraskende og derfor blir det ganske originalt synes jeg. Undertegnede fikk iallefall bakoversveis til de grader og jeg har ikke hår en gang, tenk dere selv...Kan ellers fortelle at de har med coverlåt av Venom’s klassiker ”Warhead” og for min del synes jeg den stikker seg ut litt blant mye bra og blir noe spinkel og kjedelig (nå er jo ikke originalen Venom’s mest spennende låt heller da...), jeg vil påstå at det er helt klart skiva’s svakeste punkt. ”A Beautiful Sickness” håper jeg seriøst når ut i markedet såpass at de får den oppmerksomheten de fortjener – jeg vil ha en oppfølger!
return to top to link to other review pages